BETYDELIG FOTOHISTORISK UTSTILLING I BUDAPEST

Skulle noen som er fotointeressert foreta en vårtur til Budapest kan utstillingen ”Fotokunstens fødsel” på Szépmüvészeti Muzeum varmt anbefalles. På veggene henger 200 bilder. Av disse blir ca. 150 verk karakterisert av utstillingens kurator som ” masterpiece”, utlånt fra ti internasjonale institusjoner verden over. Tidsreferansen er 1889 for picturalismens glanstid og 1929. Da utstillingen ”Foto und Film” fant sted i Stuttgart. Den samlet modernistiske bilder fra hele verden og viste at fotografiet hadde sin egen utrykksform og all formell tilnærming til andre kunstformer var overflødig. Det vises flere store bilder av O.G. Rejlander, 10 av A. Stiglitz, Steichen. Flere kjente bilder av Heinrich Kühn, Demachy og Käsebier. Mangler heller ikke tsjekkerne Josef Sudek, Frantisek Drtikol, Jaroslav Rössler. Man Ray er godt representert, fra Rusland Rodchenko og Ungarns store navn som Moholy-Nagy, Kertész og Jozsef Pécsi. Det er produsert en gedigen katalog som ser veldig bra ut utenpå, men bildene har enten for høy kontrast eller for mørke og noen har fargeskjoller. Utstillingen varer til 1. juli.

GAMLE FOTOGRAFIER

På 60 og begynnelsen av 70 talet var ennå en god del av den opprinnelige bebyggelsen på Oslo øst intakt. I sidegatene ved Grønlands torg og i Schweigaardsgaten  lå små sjapper av brukthandlere. Også noen større skur med brukte møbler og annet. Jeg trålet ofte disse stedene om kapp med min venn Robert Meyer på jakt etter gamle fotografier. Det beste funnet mit var et lite daguerotypi  ifølge selger en kliche, kjøpt av meg for noen få kroner. - Underlig å tenke på hva folk hengte på veggene utenom de vanlige familiebildene for bare noen få 10 år tilbake. Det meste av fotografiene jeg så var avfotograferte små skulpturer. Forstørret opp til 50x60 cm og innrammet i tunge brune rammer. Her er 2 av de mest sette motivene. Opprørende var å finne gamle album for innstikkbilder, hvor bildene var tatt ut og sansynnligvis kastet, mens selve albumet var tatt vare på.

Lykken var stor når jeg støtte på noen Wilse bilder. Flotte landskapsbilder i store formater og nydelig utførte kopier i de samme tunge rammene. Jeg kjøpte disse to, jeg burde ha tatt  flere. Med noe etterpåklokskap kan man si at han oppnådde noe av det vi fotografer ser på som en selfølgelighet i dag.

KAMERA OG FOTO AUKSJON


WestLicht i Wien har avholt sin årlige kamera og foto auksjon i midten av november. Kamera delen ble dominert som vanlig av mange Leica modeller. Den historiske delen inneholdt bare 20 utrop. Foto auksjonen var mer omfattende, men med få viktige objekter. Kjente navn som Jaromir Funke, Herbert Bayer, Rodchenko ( Mayakovsky portrett), Ansel Adams, Edward Weston ( paprikabilde), H.E. Edgarton (golfspiller) og Josef Sudek var med. Interessantest er at det ble utbudt større antall samtidsfotografi av helt ny dato og de fleste har funnet kjøpere.

EUROPEISKE AUKSJONER


Snakker man om kunst og antikvitetsaksjon i internasjonal sammenheng, tenker man automatisk på Sotheby`s og Christie`s. Særlig her i Skandinavia har man en fiksering til det engelsk-amerikanske verden. Men når det gjelder fotografi, er det vert å merke seg to navn midt i Europa: Westlicht i Wien og Villa Grisebach i Berlin.
Westlicht har avholdt auksjon i mai. Både kamera auksjon og foto auksjon. På førstnevnte ble verdens foreløpig dyreste  kamera kjøpt av en asiatisk samler en "Vorserien-Leica Nr. 7" til en pris av 1.320.000 euro. For oss vanlig dødelige kan også Site-n til Westlicht være av interesse. Katalogene til alle auksjoner ligger ute, de er rikelig illustrert med høyoppløselig bilder. Objektene er grundig beskrevet. Det er utrolig å se hvor mye slit det var å være fotograf for bare noen få ti års tid siden. Fotografiene fremvises også i fin kvalitet. Man kan studere store navn med kjente og ukjente verk.
Villa Grisebach selger alt innen kunst, men avholder egene foto auksjoner vanligvis 2 ganger i året. Katalogen her har også veldig bra kvalitet på bildene. Mange store navn, men også mange av dagens mest interessante fotografer. Det ligger på nettet bare i et par måneder.

JOSEF SUDEK

I dag bør man ikke oppsøke nye plasser uten å orientere seg på Internett på forhånd. Det gjorde jeg i Prag. Sudek er Tsjekkias og Prags store fotograf og jeg forventet at minnesmerkene, visningsstedene for hans bilder sto i kø når jeg kom dit. Med adressen til hans gamle atelier i lomma dro jeg dit for å oppleve det. På fasaden en stilig minibyste og plakett gjorde meg optimistisk. Kun håndskrevet ringeklokkelapp - forsiktig trykk - ingen reaksjon. Hardere og lengre trykk - venting - fortsatt ingen reaksjon. Etter hvert noen går ut av huset, jeg slipper inn. Enda en port til gårdsplass med hjemmelaget plakat. Lukket, ingen ringeklokke. En man kommer inn fra gaten sammen med en fra huset. Han hadde samme ærend. Vi ble sluppet inn på gårdsplassen, omringet av høye hus fra alle kanter. På den ene siden små trer og busker, masse grønne vekster og midt i blant disse et lite hus på et plan, med spiss tak og store rutete vinduer. Samme hjemmelagde plakaten på døren, ingen hjemme. Mannen mener at det skal komme neon snart. En ung dame dukket opp etter hvert, lit hektisk og nervøs. Vi ble sluppet inn, jeg fortalte at jeg kom for å se Sudeks atelier. Hun forklarer at her sto hans atelier, den måtte rives men bygget opp mest mulig likt og brukes av henne som studio og også som fotogalleri. Nå hang masse små bilder, vanlig bestillingsbilder, til tørk på klessnorer. Jeg ble vist et lite bakrom, der sto en gammel fotolampe, i hjørnet en betongkumm hvor han skyllte bildene. I arbeidsrommet sto et lite bord med noen få bøker som man kan kjøpe i alle butikker. Jeg ble veldig skuffet og kanskje  nokså sur også. Takket for fremvisningen og gikk.
På Internett fant jeg hjemmesiden til den samme foretak: http://www.prague.net/sudek-atelier
Beskrivelsen av bygget, driften og intensjonen av foretaket med et bilde som gjenspeiler lit av Sudeks ånd gir et helt annen inntrykk enn jeg fikk. Hadde jeg lest det på forhånd ville jeg ha tenkt at jeg var der bare på lit feil tidspunkt. Jeg fikk ganske dårlig samvittighet.

INSTANT-FILM

Fotoimport as i Trondheim har begynt å selge instant-filmene til Imposible.

PRAG - JAN SAUDEK

I midten av 70-årene fantes et populært plakatgalleri i Oslo på Grunneløkka. Jeg kjente tilfeldigvis eieren. En gang, mens vi snakket om bildene, pekte han på et av plakatene : "Dette her kan jeg nesten ikke skaffe nok av" og pekte på plakaten som forestilte en liten baby i armene på en håret mannsfigur.
Etter hvert har jeg lært meg at bildet er laget av den tsjekkiske fotografen Jan Saudek. Han er verdenskjent for sine håndkolorerte fotografier. Elegante med erotiske antydninger, smågroteske og surrealistiske tablåer av mennesker i lett forfallene miljøer. Han har utgitt flere bøker allerede under kommunist-tiden og enda flere etter fløyelsrevolusjonen. Har stilt ut verden over og i 2010 var en av gjestene ved Nordic Light.
For kort tid siden var jeg i Prag og helt tilfeldig midt i turiststrøket sto jeg foran hans permanente galleri i Celetná 9, Prague 1. Det var absolutt vert et besøk. Stort, flott lokale, mange gamle, kjente bilder og enda flere nye. De samme motivkretsene gjennomført med den samme elegansen. Men når man har sett så mange av hans bilder på en gang ble det mange gjentagelser og man trøtner lit til slutt.
På vei ut spurte jeg damen som tok imot inngangspengene og solgte trykksaker i resepsjonen om en annen tsjekkisk fotograf - Josef Sudek. Min store idol gjennom min yrkesliv. Det ble en annen historie.

MAI MANO

Magyar Fotográfusok Háza - Mai Manó Ház (Fotografenes hus i Ungarn - Mai Mano hus)
I Norge har vi en utmerket institusjon som heter Fotografenes Hus, som ligger i Rådhusgaten i Oslo. Etter en visitt i Budapest kom jeg på tanken å fortelle litt om Fotografiets Hus i Ungarn. Det er en interessant historie og et fint besøkmål. Huset ligger i Nagymező gaten som i  beskjeden grad kan kalles Ungarns Brodway. Her finnes Operett teateret, Molin Rouge og tre andre teatre. Bygningen ble oppført 1893-94 for den kongelige og keiserlige fotograf Mai Mano, etter hans planer. Den er på 8 nivåer i nyrenessanse stil med vakker fasade og påkostede interiører. Han og senere hans etterkommere drev her til 1931.  Den nye eieren bygget vertshus i bakgården og 
 huset tjente forskjellige underholdningsformål før og under krigen. 
           Under kommunismen ble det brukt som skole, utstillingslokale og i de siste 30 årene som kontorer for den ungarske automobilforbundet. I dag eies byggingen av bydelen Terézváros. En nonprofit sammensluttning av fotograf-organisasjoner journalistforbund og kulturråd står for driften. De leier det på ubegrenset tid for 1 forint (3 øre) pr. år, men står for alt utbedring og vedlikehold. Nesten hele bygningen er blitt pietetsfullt restaurert og tilbakeført til opprinnelig form. Det rommer 3 gallerier, bokhandel, dagslysatelier med de opprinnelige freskoene som var brukt som bakgrunner på bilder samt bibliotek og kontor.



HARMAN Professional Inkjet by Hahnemühle

Ilford har under navnet av firmaets grunnlegger Alfred HARMAN fremstilt akvarellpapir for pigment blekkskrivere lenge. Heretter skal produksjonen overføres til Hahnemühle i Tyskland. Sortimentet omfatter 5 papirtyper og læret.                                                Under PHOTOKINA ble det kjent at firma HARMAN selv kommer med et direkte positiv fotopapir. Noe som vil interessere de som eksperimenterer med hullkamera i større formater.

POLAROID COLLECTIONS OG POLAROID ETTER DØDEN

Firma Polaroid eksisterer ikke mer. De som arbeider med filmbasert fotografi savner det sikkert. Ikke snakk om de som brukte polaroid materialer som billedberer. Som kjent har fabrikken også produsert egene kameraer til bruken av deres materialer, hele 353 modeller. Et av disse ble nærmest legendarisk. Modellen heter SX-70 og er fortsatt i bruk. Gamle lagere av filmen ble kjøpt opp, pakket om, solgt via ryktebørsen. Omsider er Polaroid Collections også historie. Sotheby’s i New York holdt auksjon den 21-22 juni 2010 over 485 verk. Flere kjente fotografer protesterte for å beholde kolleksjonen samlet. Mange har donert bilder og mente at det var feil at de ble solgt under disse omstendigheter. Bladet Fotografi hadde en fin omtale av denne saken i sommer. Det er noen krefter i gang med å holde liv SX-70 tradisjonen. Den hollandske fabrikken beholdt noen av patentene og begynt å produsere svart/hvit film under merkenavnet IMPOSSIBLE. Fimen heter PX 100 Silver Shade. Det var planer om å lansere farvefilmen etter sommeren 2010.